Alvdalsskia

På begynnelsen av 1900-tallet ble mange myrer drenert for å gi mer dyrkamark. Også Kvebergsmyra skulle dreneres, og der dukket det opp en nesten fullstendig ski en meter ned i jorda da bonden Ole B. Dalen grov en dreneringsgrøft. Han skjønte at dette kunne være et interessant funn, og donerte den til Oldsakssamlingen i Oslo. Den havnet etterhvert i samlingen til Skimuseet i Oslo, før den nå har kommet på et hjembesøk til Alvdal.

Vi vet nå at skia er fra rundt år 600, men det er mye anna vi ennå ikke vet. Hvem det var som sist brukte skia, for nærmere halvanna tusen år siden, kan vi ikke si noe sikkert om. Gjennom å sammenligne denne skia med andre ski funnet i Skandinavia, og det vi dag vet om bosettinga i Nord-Østerdalen, er det naturlig å tro at skia skulle hjelpe eieren med å følge en flokk reinsdyr.

Helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca 10.000 år siden, har mennesket fulgt etter reinen som fulgte isgrensa nordover. Disse første steinalderfolkene kom også til Nord-Østerdalen, og vi har mange arkeologiske funn fra alvdalsskia si tid som viser andre spor fra fangskulturen. Gradvis ble jakten på villrein erstattet med tamreinhold og lever videre i den sørsamiske kulturen som vi kjenner i dag.

Få steder er behovet for å kunne forflytte seg i kulde og snø større enn i Nord-Østerdalen. Alvdalsskia er relativt kort, og godt egnet til å forflytte seg i skogsterreng. Når Alvdal i 1988 skulle bestemme kommunevåpenet, ble det nettopp to sølvski på blå bakgrunn som symboliserer skikulturen i bygda, med spesiell referanse til alvdalsskia.